For å gjøre dagbøkene tilgjengelig for andre i familien og for ettertida, har jeg og mamma startet med å "digitalisere" dagbøkene til mormor. Det vil si at mamma leser opp og jeg skriver ned dagbokteksten på datamaskinen. Innimellom spør jeg mamma hva de forskjellige ting, ord og uttrykk betyr, og skriver en forklaring på det. Det er interessant og spennende å lese fra dagliglivet på et småbruk i Rossfjordbygda.
Her er en smakebit fra høsten 1944 mens krigen enda herjer. Ruth hadde sine fornuftige tanker om krigens slutt og tida etterpå:
"Natt til den 7. september lå kjyrne borte (=de kom ikke hjem om kvelden). Det var veldig kaldt så de hadde vel en trist natt. Vi lette heile dagen eg, Busse og Kolmar (=Busse er sønnen Hugo). Vi rekte veien i snyen fra Berglia og til Sollia, men da vi kom dit var de strøkken til fjells igjen. Kl 7 om kvelden fikk vi oppringing fra Angel Trulsen da var de kommen ned til Johan Krubb (=i Sollidalen). Astrid og Busse syklet da straks over og hentet dem og var heime igjen kl 12 om kvelden."
"27. september 1944: Vi hører veldig lite nyhet, men ryktene siger at de allierte er kommet langt ind i Tyskland. Nesten alle folk tror at krigen blir slutt før jul, men eg har dårlig tru, vi er nu så vant med krig at vi veit ikke noe ant. Men for det vi nu vet så kan vi enda ha det verste igjen av denne krigen. Eg har tenkt så ofte på at om de allierte klarer å slå Tyskland, så kan det bli uenighet mellom Russland og de allierte. Og da blir det vel enda verre. Ja det er rett en trasig tid en lever i, så uvisst med alt."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar